Godt grunnlag

Olav er snar til å rose forrige generasjon som startet opp igjen med melkeproduksjon i 1989 etter at besteforeldrene til Olav hadde drevet med korn og poteter i tillegg til rakfiskproduksjon. Det var mor til Olav, Helga som var «kugal» og driftsbygningen fikk påbygg med melkerom og ble bygd om til melkeproduksjon. I tillegg til melkeproduksjon drev foreldrene med korn og økologiske poteter. Interessen for økologi og bærekraft har alltid vært en del av drifta på Ulve.

Olav forteller at Mari og han nå har tatt et valg om å slutte med kornproduksjon på gården. Det gjør de med tungt hjerte, men med to aktive barn må de rett og slett ta noen beslutninger. Vekstskifte har gitt gode kornavlinger og god etablering av eng, nå må de endre litt på driftsopplegget.

Fornying av eng

Ute på jordet er det spennende å se på gjenlegget, en del av jordet er fornyet med dekkvekst med bygg, men ble høstet 29/6 da det var fare for avlingssvikt. Nå er gjenlegget høstet i forrige uke. På den andre delen av skiftet er enga etablert uten dekkvekst, noe som er en vanlig metode for fornying av eng i fjellbygdene. Det som er spesielt, er at enga nærmest er ugrasfri til tross for at den ikke er sprøytet for ugras. Enga er høstpløyd og det ble kjørt skålharv to ganger med ca. 14 dagers mellomrom før enga ble etablert med Enbuckmaskin uka før 1. slåtten. Gjenlegget ble høstet samtidig( 25/8) med den andre delen av skitet som var etablert med dekkvekst. Plantedekket ser tett og fint ut, det er sådd 3,5 kg engfrø per da. På det andre delen av skiftet ble samme mengde engfrø sådd ifb. med ugrasharving i kornåkeren.

Olav er litt bekymret for at gjenlegget blir for langt før vinteren. Han har prøvd litt ulike metoder hvis gjenveksten blir over 15 cm. Han har både slått med slåmaskina på stubbehøgde som ved slått og latt graset ligge. Andre ganger har han brukt beitepusser for å knuse plantematerialet. Når snøen kommer på telefri bakke, noe som er ganske vanlig er at alltid risiko ved mye gjenvekst etter siste slåtten. Olav er og tidlig ute på våren for å vurdere behovet for resåing. Ei eng må være tett og fin, det hjelper ikke å gjødsle hvis plantedekke er for dårlig.

Nye utfordringer med beiting

Beiting med melkekyr i høy produksjon har alltid vært viktig på Ulve, men i 2025 etter at de har økt fokuset på tidlig høsting av grovfôr så oppdaget de at rug/raigrasbeite ikke lenger fungerte. Passasjehastigheten sammen med tidlig høstet surfôr på fôrbrettet ble for rask. Kyrne hadde rett og slett behov for mer fiber i rasjonen. I fjøset er det ingen fôrblander så problematikken var ikke lett å løse. Derfor har de i år valgt å beite tredjeårs eng, melkeproduksjon har gått bedre, men Olav syns ikke kyrne har vært så flinke til å beite, de har brukt arealet mer som luftegård. Nøkkelen til et produksjonsbeite som gir tilstrekkelig med fiber er ikke løst så langt … De har og testet ut å fôre med sent høstet stråfôr på deler av fôrbrettet.

Tall fra kukontrollen viser et grovfôropptak over 100 MJ

Grovfôrkvaliteten blir tatt på alvor på Ulve … 10 lag plast og bruk av syrebasert ensileringsmiddel er en selvfølge for Olav. Og ikke minst at innen 2-3 timer skal buntene være flyttet til lagringsplass.

En tørrstoffprosent +/- 30 holder Olav en knapp på, da blir opptaket godt og kyrne blir ikke matleie. En Juno fôrskyver som runder 15 år er noe av hemmeligheten i tillegg til at kyrne får nytt grovfôr 10 ganger i døgnet. Fordi fjøset ikke har fôrblander er fôringsopplegget er enkelt, 1. slått- 2.slått – 3.slått- 1.slått osv … Fôrrester fjernes 2-3 ganger i døgnet.

Grovfôropptak i «Norgestoppen» starter med kvigeoppdrettet

Kvigeoppdrettet et spennende tema, kukontrollen viser at 1.gangskalverne jamt har melket nær 8 000 kg EKM de siste 5 årene. Det som er spesielt, er at kviger over 5- 6 måneder får kun grovfôr og mineraler. Rett før inseminering får de ½ kg kraftfôr, Olav er usikker på om det er nødvendig, men som en slags forsikring.

Olav sjekker alltid råmelkskvalitet, ligger den for lavt tilsetter han coloserum til ønsket nivå (over 50g/l altså over 22% på Brix- skalaen. Kalvene får 10 liter melk i 6 uker før de trappes gradvis ned til 0 ved 9 uker.

Sinkufôringa legger og Olav vekt på for å forebygge sjukdom og bedre råmelkskvaliteten. 250 gram proteinkonsentrat og sinkubolus sammen med seint høstet 1. slått (fra stølen) er oppskrifta. 3 uker før kalving flyttes kyr og kviger tilbake til flokken på godt grovfôr og opptrapping av kraftfôr slik at de får god tid til å tilvennes kraftfôrautomater, smartport og melkerobot.

Praktiske smitteverntiltak

Smitteforbygging for å hindre at smitte kommer inn i fjøset er marginjakt i praksis. Inne i smitteslusa er det satt inn fotbad m/virkon S før inngang til fjøs. Plassering av melketank er og endret slik at det er et klart skille på hvor sjåfør beveger seg og hvor røkter går. Sjuke kalver er arbeidskrevende og ikke minst gir det lavere tilvekst. I og med at Olav inseminerer sjøl så er det også færre besøk inn i besetningen.